I de siste månedene har mange ellers anerkjente selskaper gjort nyheten om å tilbakestille ulike aksjeopsjonsstipendier for å maksimere verdien til mottakerne samtidig som kostnadene reduseres til det utstedende selskapet. Minst 150 selskaper er under utredning, og så langt har mer enn to dusin ledere sagt opp sine innlegg. Blant dem: Bruce E. Karatz, konsernsjef for KB Home, Andrew J McKelvey, grunnleggeren av Monster Worldwide, som driver Monster og Edward Y. Snowden, daglig leder i Boston Communications Group. Som denne historien om aksjeopsjonen grøser seg i finanssidene, bør du vurdere hvor ofte aksjeopsjoner skaper vanskeligheter og til og med rettssaker for ellers velmenende, fredelige par som bestemmer seg for å dele veier. I motsetning til IRA eller Porsche - eiendeler som er enkle å identifisere, verdsette og overføre ved skilsmisse - uutnyttede aksjeopsjoner gitt under ekteskap, eller til og med umiddelbart etter at et ekteskap avsluttes, kan være kilden til hodepine, ikke bare for skilsmisse partene selv, men i noen tilfeller, selv for selskapene som gir disse alternativene. Historisk var aksjeopsjoner (kontrakter om kjøp av et aksjelag innen en bestemt tidsperiode, for en spesifisert sum per dollar) gitt til nøkkel (les: viktige) ansatte som ekstra kompensasjon for tidligere ytelse og nåtidskunst, og som et incitament til fremtidig arbeid og lojalitet. Aksjeopsjoner er en spesielt effektiv måte å holde ansatte glade når et selskap ikke har nok penger til å kompensere dem riktig, eller for å sikre deres engasjement, i hvert fall til opsjonene vest. Som en hvilken som helst programvareutvikler fra Silicon Valley fra begynnelsen av 1990-tallet, kunne du fortelle deg nå - fra helikopteret sitt oppe på sin multimillion dollar-yacht i Riviera-aksjeopsjoner i pengene (dvs. aksjer som er mer verdt når de utøves enn når de er gitt) Du er veldig, veldig velstående hvis du er med selskapet lenge nok til at de kan trene. Derfor, som en skilsmisse ektefelle, bør du ha en stor interesse i å motta din rettmessige andel av disse spiffy, om noe esoterisk, eiendeler. Alle stater vurderer vesentlige aksjeopsjoner (tilhører den ansatte og er gjenstand for fortabelse ved utløp) eiendommer utsatt for fordeling i skilsmisse. Disse opsjonene er ikke for vanskelig å håndtere, særlig hvis aksjene er offentlig omsettet. Videre betrakter de fleste stater ikke-solgt aksjeopsjoner som eiendom også. Det er imidlertid en minoritet stater som for tiden forbyder distribusjon av ikke-etablerte opsjoner i en skilsmisse saken. Så det er viktig å sjekke med en advokat for å fastslå statens posisjon på denne vestingnon-vesting saken. I tillegg, selv om staten din tillater distribusjon av betingede opsjoner, er spørsmålet om valgene ekteskapet i ferd med å spille, særlig hvis det er klart fra tidspunktet for aksjeopsjonen at minst en del av det var ment å ikke belønne fortid eller nåtid (les: sivil eller samfunn) service til selskapet, men heller å sikre fremtidig service til selskapet - tjeneste som vil skje lenge etter skilsmissen. Så hva er en nonemployee ektefelle å gjøre først, få fullstendig oppdagelse om alle dine ektefeller arbeidsmessige eiendeler. Forsiktig gjennomgå oppsummeringsdokumentene og håndbøkene for alle ansattes oppkjøpsplaner (se opp for langsiktige incitament og tilleggspensjonsplaner også). Deretter får du kopier av alle ansettelseskontrakter børskort (se etter påfyllingsavsetninger) Securities and Exchange Commission-innlevering for relevante ansettelsesperioder og eventuelle andre dokumenter, brev eller notater som berører dine ektefeller ansattes ytelser og kompensasjon. For å bekrefte fakta, vurder å jobbe med en erfaren rettsmedisinsk regnskapsfører som kan snakke med ansatte i HR-avdelingen for å verifisere at alle ansattestilte aksjeopsjoner, utsatt planer og utøvende gevinster har blitt avslørt. Når du vet hvor mange uutnyttede aksjeopsjoner eksisterer, må du identifisere dem som enten lovbestemte opsjoner (aka incentiv aksjeopsjoner, ISOs), alternativer fra Employee Stock Purchase Plans (ESPPs, aka 423 planer for skattekoden bestemmelse gir dem kvalifisert status ) eller ikke-kvalifiserte aksjeopsjoner, også kjent som ikke-lovbestemte opsjoner (NSOer). ISO-er tildeles generelt til viktige ansatte, mens opsjoner fra ESPP er tilgjengelig for ansatte på alle nivåer. Begge mottar gunstig skattestatus. NSOer er mer vanlige og kan tildeles til ikke-ansatte, men de bærer en umiddelbar skatteforpliktelse på enhver prisbrudd ved trening. Etter å ha identifisert ISO, ESPP og NSO, er det beste alternativet å ha alt som er verdsatt av en profesjonell ved hjelp av en av mange aksepterte protokoller, fra den relativt enkle, indre metoden til den positivt rase Black-Scholes-prosessen. Etter å ha oppnådd en verdi som utgjør om de ikke-utnyttede aksjeopsjoner er fullt ekteskapelige eller ikke, kan du godta å motta en umiddelbar utbetaling fra den ansatte ektefellen for å kjøpe ut din andel av disse alternativene. For eksempel antar at alle (dvs. du, din ektefelle, dine respektive rettsmedisinske regnskapsførere, advokater og kanskje en dommer) er enige om at du har rett til halvparten av dine ektefeller samlet, uutnyttede ekteskapsopsjoner, og sammen har de en nåverdi av 200 000 (vurderer passende rabatter for skatter som ville bli betalt og andre uforutsetninger, som ansettelsesavslutning, som kan ha verdi). Du kan velge å motta din andel (100 000) som en kontantbeløpssum på tidspunktet for din skilsmisse, eller som en motsetning mot et annet ekteskapelig aktivum du vil eie individuelt (tenk landsted, meglerkonto eller CDer). Hvis du ikke kan godta en netto nåverdi for de uutnyttede lovbestemte opsjonene, har du to valg: utsatt distribusjon via formel eller rettsbevis. Under utsatt distribusjonsmodell, når det gjelder skilsmisse, vil retten eller paret komme med en passende formel som du vil bli betalt når din ektefelle utøver hisher aksjeopsjoner. Forholdet mellom hvilke disse opsjonene vil bli distribuert i fremtiden (kjent i enkelte jurisdiksjoner som en tidsregelformel eller en fraktfraksjon) vil gjenspeile dine ektefeller års tjeneste for bedriften, årene av ekteskapet ditt, og tiden går mellom bevilgning og inntjening, multiplisert med 50 prosent i en fellesskapsstatusstat (mer eller mindre hvis du bor i en rettferdig distribusjonsstat) og gjelder for antall aksjer i spørsmålet. Det resulterende tallet vil representere din rettmessige andel av den ekteskapelige delen av alternativene, når de er utøvd. Den andre distribusjonsmodellen krever at en domstol beholder sakenes jurisdiksjon i fremtiden, slik at den kan bestemme hva du vil motta, som, hvis og når de kvalifiserte opsjonene er vest og utøves eller utøves. Selv om denne rettsmåten kan høres beroligende mot de som liker å, hvis du gir forkjøpet fra setningen, behold alternativene dine åpne, det er ikke bra når du vil ha en ren, endelig pause fra tidligere liv og ektefelle, for ikke å nevne frihet fra rettssaker. Begge disse valgene krever at arbeidstakerens ektefelle - snart å være din eks - hold din del av sine lovbestemte alternativer i tillit, fordi i henhold til gjeldende lov, kan bare ansatte utøve dem. Dermed kan de ikke overføres til en ikke-ektefelle ektefelle ved skilsmisse uten å miste sin gunstige skattestatus (ingen inntektsskatt på grunn av prisbrudd eller avtaleelement - forskjellen mellom opsjonsprisen og markedsverdien - når aksjene er kjøpt, dvs. utøves). Så, uansett hvilken modell du følger, må du stole på at din eks skal gjøre det rette som din fiduciary. Selv om NSO ikke er favorisert under skattekoden, må du rapportere kjøpselementet som inntekt året hvor opsjonene utøves - de kan overføres til en ikke-arbeidsmessig ektefelle som henter skilsmisse, uten skattepliktig hendelse. I dette tilfellet, etter overføring av NSO til deg, har du kontroll over når du skal utøve opsjonene, i samsvar med det opprinnelige opsjonsbeløpet. Sørg for at du har et ekspertutkast til dokumentet (en kvalifisert innenriksrelasjon, eller QDRO) som overfører NSO til deg. Også, når du trener dine aksjer, være forberedt på å holde føderal og statlig inntektsskatt tilbakeholdt, så vel som hva FICA og Medicare skatt gjelder. Du mottar også en 1099 fra din exs-bedrift som reflekterer denne betalingen og forbundsstatenes inntektsskatt tilbakeholdes av inntektene dine. Interessant, din eks vil bli kreditert med betalingen av FICA og Medicare skatt på hans W-2, som regjeringen fortsetter å se NSOs fortsetter (kalt kompensasjonselementet) som en form for lønn som din ex opptjent. Videre, avhengig av prisen per aksje og holdetid, kan du bli skattlagt igjen på salget av disse samme aksjene etter at du har trent (kjøp) dem. Uansett hva slags alternativer du mottar - direkte eller i tillit - er det best å ha en profesjonell gransking av den foreslåtte distribusjonen for å minimere den samlede skatteeksponeringen og unngå eventuelle ubehagelige overraskelser (tenk alternativ minimumskatt). Til slutt, siden 1999 har mange statsdomstoler fastslått at aksjeopsjoner kan, under noen omstendigheter (når de er faste og utøvbare), betraktes som inntekter for å etablere eller modifisere en støttepris. Så lager lager - som det var - og ikke glem dette viktige, ekstra aspektet av det mangfoldige aksjealternativet. Marlene M. Browne praktiserer familielov i New Jersey, Massachusetts og Colorado. Hun er også forfatter av flere bøker om ekteskap, skilsmisse og familierett, inkludert Boomers Guide to Divorce og Divorce Process: Empowerment Through Knowledge. Marlene M Browne, ForbesMethods for deling av aksjeopsjoner i saksdomsskikk i saksforhandlinger gitt av National Legal Research Group Nesten alle stater er nå enige om at aksjeopsjoner er ekteskapelig eiendom i den grad de ble opptjent under ekteskapet. Som et resultat, vil retten og partiene i de fleste tilfeller være tilstede, og retten og partene må finne noen måte å overføre en del av verdien av opsjonene til den ikke-ekte ektefellen. Føderal lov har ikke gjort divisjonsprosessen enklere, det kan godt gjøres at føderal lov har vesentlig bidratt til problemet. Hvis føderal lov skulle bli avklart for å tillate direkte tildeling av aksjeopsjoner uten uforholdsmessig negative skattemessige konsekvenser, ville deling av aksjeopsjoner i saksforhandlinger i statsretten være en mye enklere prosess. Hovedformålet med denne artikkelen er å diskutere føderal og statlig lov om mekanikk for å dele aksjeopsjoner mellom partene. Før vi nå dette problemet, vil vi imidlertid kort gjennomgå karakteren av aksjeopsjoner selv, og deretter diskutere hvordan aksjeopsjoner klassifiseres og deles. I. VAREOPTIONER I ALMINDELIG En aksjeopsjon er en juridisk rett til å kjøpe en aksje av aksje til en bestemt pris (strike-prisen), uavhengig av hvilken pris aksjene faktisk handler på. Beholdningen behøver ikke å bli offentligshandlet, men i de fleste rapporterte tilfeller eksisterer det et fast marked for aksjene i spørsmålet. Under nesten alle opsjonsplaner blir et opsjon gitt til den ansatte ufestet når den mottas. Det kan ikke utøves, det går tapt hvis arbeidstakeren slutter å jobbe for arbeidsgiveren. Etter en bestemt tidsperiode overgår aksjeopsjonen. Etter innløsning kan aksjeopsjonen utøves, og det går ikke tapt hvis medarbeider forlater selskapet. De fleste opptjeningsperioder er i to til fem år. Etter en mye lengre periode, ofte 10 år, utløper aksjeopsjonen og kan ikke utøves. II. KLASSIFIKASJON AV LÅNOPPLYSNINGER Aksjeopsjoner faller inn i den generelle kategorien av utsatt kompensasjonsrett, en kategori som også inkluderer slike ofte diskuterte eiendeler som pensjonsytelser, bonuser og immaterielle rettigheter. For eiendomsdivisjon er utsatt kompensasjonsrettighet generelt kjøpt når de er opptjent, ikke når verdien faktisk mottas. Hvis ektemannen for eksempel tjener pensjonsytelser under ekteskapet, er fordelene som oppnås slik ekteskapelig eiendom, selv om ingen penger faktisk mottas inntil lenge etter at ekteskapet avsluttes. Utsatt kompensasjonsrettighet klassifiseres oftest ved å bestemme perioden hvor de er opptjent. En ytelsesbasert pensjonsordning, for eksempel, blir vanligvis kjøpt som kompensasjon for en bestemt periode med lønnsom tjeneste yter til arbeidsgiveren. Beløpet som mottas per måned, avhenger av den totale belåningsverdien som tilbys, med en viss funksjon av de ansattes høyeste årslønn blir ofte også innarbeidet i formelen. For å bestemme den ekteskapelige andelen deler retten den totale tiden som er gift i opptjeningsperioden etter den totale opptjeningsperioden. Se i rektangel av Benson, 545 N. W.2d 252 (Iowa 1996) Koziol v. Koziol, 10 Neb. App. 675, 636 N. W.2d 890 (2001) Workman v. Workman, 106 N. C. App. 562, 418 S. E.2d 269 (1992). Se generelt Brett R. Turner, Equitable Distribution of Property 6:25 (3d ed. 2005). Tid som er gift, betyr i denne sammenheng tid mellom begynnelsestidspunktet (nesten alltid datoen for ekteskapet) og datoen for klassifisering. Id. Sistnevnte dato varierer etter jurisdiksjon, det er vanligvis enten datoen for endelig separasjon, datoen for innlevering, eller datoen for skilsmisse. Id. Seksjon 5:28. For å ta et eksempel, anta at et militærtjenestemedlem oppnår pensjonsytelser som kompensasjon for 30 års militærtjeneste. Skilsmissen skjer i New York, hvor datoen for klassifisering er normalt datoen for innlevering. Av de 30 årene skjedde 12 mellom datoen for ekteskap og innlevering av skilsmisse. Ekteskapets andel av pensjonen er 1230, eller 40. I særskilte tilfelle av opsjoner inkluderer opptjeningsperioden alltid opptjeningsperioden. Formålet med opptjeningsperioden er å oppmuntre den ansatte til å fortsette å jobbe for arbeidsgiveren, og derfor mister arbeidstaker ubebodde opsjoner dersom han frivillig avslutter sin ansettelse. Se generelt I re Marriage of Hug, 154 Cal. App. 3d 780, 201 Cal. Rptr. 676 (1984). Når fremtidig ansettelse er en forutsetning for å tjene, er det svært vanskelig å argumentere for at alternativet ikke er vederlag for fremtidig tjeneste. Det harde spørsmålet i klassifiseringen av aksjeopsjoner er om alternativet også gjelder for tidligere service. Noen uveide aksjeopsjoner tildeles i henhold til en vanlig plan som tildeler alle ansatte på samme nivå like mye aksjeopsjoner, hovedsakelig som en enhet for å oppfordre dem til å forbli hos selskapet. Disse alternativene er generelt kun vurdert for fremtidige tjenester. Se I ekteskapet til Harrison, 179 Cal. App. 3d 1216, 225 kal. Rptr. 234 (1986) Wendt v. Wendt, 59 Conn. App. 656, 757 A.2d 1225 (2000) Hopfer v. Hopfer, 59 Conn. App. 452, 757 A.2d 673 (2000) (hvor mannen startet med arbeidsgiver bare en måned før skilsmissen) Otley v. Otley, 147 Md. App. 540, 810 A.2d 1 (2002) I re Ekteskap av Valence, 147 N. H. 663, 798 A.2d 35 (2002). Se generelt Turner, supra, 6:49. Under andre opsjonsplaner blir imidlertid flere uvevdede opsjoner tildelt til ansatte som har utført seg bedre tidligere, eller en komité kan til og med ha skjønn til å yte ekstraordinære tilskudd til uønskede opsjoner til ansatte som har gjort ekstraordinære bidrag til selskapet. Disse alternativene er hensyn til både tidligere og fremtidige tjenester. Id. Seksjon 6:49. En relatert faktum situasjon oppstår når opsjoner brukes til å tiltrekke en ansatt for å bytte arbeidsgivere. Disse alternativene brukes normalt til å tiltrekke seg ansatte først etter at de har betydelige ferdigheter, slik at alternativene er på en måte oppnådd med ferdighetene. I tillegg mister ansatte som gjør denne typen jobbendring, ofte uveide aksjeopsjoner med sin tidligere arbeidsgiver, opsjoner som i det minste delvis er opptjent gjennom ekteskapelig innsats. Den generelle regelen er derfor at aksjeopsjoner for å skifte arbeidsplasser også ervervet i bytte for både fortid og fremtidige tjenester. I re Marriage of Hug, 154 Cal. App. 3d 780, 201 Cal. Rptr. 676 (1984) Salstrom v. Salstrom, 404 N. W.2d 848 (Minn. Ct. App. 1987). III. AVDELING AV FORDELING AV FORDELING Fordi utsatte kompensasjonsrettigheter er opptjent før de mottas, gir deres oppdeling unike problemer. Disse problemene oppstod først i sammenheng med pensjonsytelser, og loven om oppdeling av andre utsatte kompensasjonsrettigheter er generelt en spesifikk anvendelse av generelle regler fastsatt i pensjonsforpliktelsene. Generelt kan pensjonsytelser fordeles på to måter. Under den umiddelbare offsetmetoden bestemmer retten en nåverdi for fordelene. For å gjøre dette må retten måle strengen av fremtidige utbetalinger som arbeidstakeren sannsynligvis vil få rabatt de fordelene med sannsynligheten for at hver fordel ikke vil bli mottatt (f. eks. Ved sannsynligheten for tidlig død) og deretter redusere fordelene til nåverdi . Dette er en vanskelig prosess som vanligvis krever ekspert vitnesbyrd. Etter å ha bestemt en nåverdier, multipliserer retten den verdien av den ekteskapelige andelen for å bestemme ekteskapelig interesse, og gjelder de lovbestemte divisjonsfaktorene for å fastslå de uavhengige ektefellene prosentandel av den ekteskapelige andelen. Den uavhengige ektefellen mottar deretter sin interesse for kontanter eller annen eiendom, mens ektemannen mottar hele pensjonen. Turner, supra, seksjon 6:31. Umiddelbar motregning krever betydelig ekspertvitenskap fra begynnelsen, så det er en dyrere metode. Den kan bare brukes når den ekteskapelige eiendommen har tilstrekkelig kontanter eller andre eiendeler for å tillate betaling av utligning. Nøyaktigheten av metoden avhenger av nøyaktigheten av aktuarmessige fremskrivninger, som nesten aldri er nøyaktig nøyaktige, slik at en ektefelle eller den andre er bundet til å bli skadet dersom begge ikke lever til deres eksakte levetid. Men umiddelbar motregning tillater hele pensjonen å bli delt på skilsmisse tidspunkt, uten at partene skal ha en kontinuerlig sammenheng med hverandre i mange år framover. Etter skilsmissen er over, er det uten tvil den enkleste metoden å implementere. Under utsatt distribusjonsmetode behøver retten ikke å bestemme en nåverdi for fordelene ved skilsmisse (selv om enkelte stater krever at retten skal gjøre det til andre formål). I stedet måler retten den ekteskapelige andelen og bestemmer de ikke-ektige ektefellene en rettferdig interesse for den andelen. For eksempel, dersom den ekteskapelige interessen er 40 og en lik divisjon er rettferdig, vil ikke-eier ektefeller interessen være 20. Retten oppfordrer deretter ektemannen til å betale den ikke-ektemann 20 av hver fremtidig betaling mottatt fra pensjonsplanen . Turner, supra, under seksjon 6: 32-6: 33. Fordi ingen nåværende divisjon er laget, avhenger utsatt distribusjon ikke av nøyaktigheten av nåverdieregninger eller aktuarmessige fremskrivninger. Beløpet som skal betales, vil være nøyaktig korrekt, uavhengig av hvem som dør når. Men partiene må fortsette å håndtere hverandre i mange år framover, og den ikke-ekte ektefellen må bære byrden for å håndheve forpliktelsen dersom ektemannen nekter å betale. Det er også en rekke uskyldige og ikke så uskyldige måter som fremtidige hendelser kan påvirke distribusjonen. For å ta bare ett eksempel, møter mange ytelsesbaserte planer betydelige økonomiske problemer, noe som i siste instans kan redusere beløpet som skal betales. Hvis tapet oppstår fra markedsforhold, bør det deles, men hva om eierselskapet var administrerende direktør i selskapet og mislyktes, uaktsomt eller med vilje, for å finansiere planen tilstrekkelig etter skilsmissen Utsatt distribusjon skaper et betydelig potensial for fremtidige rettssaker det gjør ikke føre til en ren pause mellom partene. De administrative problemene med utsatt distribusjon er mindre alvorlige hvor planadministratoren kan bli rettet om å gi fordeler direkte til den ikke-ektemann, Turner, supra, 6: 18-6: 20, eller kanskje til og med for å gjøre den ikke-ekte ektefellen en uavhengig deltakelse i planen. Id. Seksjon 6:34. De fleste private pensjonsordninger er regulert av føderal lov, og det var i første omgang noen bekymring for at føderal lov ikke kunne tillate direkte tildeling av pensjonsrettigheter. Den føderale regjeringen eliminert denne usikkerheten i 1984 ved å gjøre store endringer i ERISA, den føderale loven om pensjonsplaner. Den endrede vedtekten tillater direkte tildeling av fordeler bare dersom oppdraget er gjort i en kvalifisert innenriksrelatert rekkefølge (QDRO). En innenlands relasjonsordre (DRO) er en ordre fra statsretten, laget etter loven om innenlandske forhold, og leder planadministratoren til å tildele fordeler til en tidligere ektefelle (den alternative betalingsmottakeren). 29 U. S.C. § 1056 (d) (3) (A) (Westlaw 2006). Det må inneholde visse grunnleggende identifiserende opplysninger, og enda viktigere, det kan bare dele de fordelene som faktisk er tilgjengelige for den ansatte under planen. Etter at statsretten har gjort en DRO, blir DRO deretter sendt til planadministratoren, som avgjør om bestillingen oppfyller kravene til ERISA. Hvis administratoren avgjør at bestillingen oppfyller disse kravene, er bestillingen kvalifisert, og administratoren må følge den. Hvis bestillingen avvises, er den ikke kvalifisert, og føderal lov hindrer håndhevelsen. Administratorens avgjørelse kan da bli gjennomgått i en hvilken som helst statlig eller føderal domstol. Se generelt Turner, se side 6: 18-6: 19. IV. Direkt overføring av aksjeopsjoner Federal Tax Treatment Før du diskuterer mekanikken til deling av aksjeopsjoner, er det nødvendig å foreta en kort utskrift av føderal inntektsskattelovgivning. Den loven har hatt en betydelig innvirkning på prosessen med hvilke opsjoner er delt. Når en arbeidsgiver betaler kompensasjon til en ansatt, følger det generelt to skattemessige følger. Kompensasjonen beskattes som inntekt til arbeidstakeren, og den blir behandlet som en virksomhetsutgift av arbeidsgiveren. Denne generelle regelen gjelder både eiendom og direkte lønn. For eksempel, hvis en arbeidsgiver gir en aksjeandel til en ansatt, er verdien av aksjen skattepliktig inntekt til arbeidstaker, og en arbeidsgodtrekk for arbeidsgiveren. Når det gjelder aksjeopsjoner, er skattebehandlingen forskjellig. Når aksjeopsjoner tildeles under en kvalifisert plan, inntektsføres ikke når opsjonen selv utdeles eller utøves, og arbeidsgiveren mottar ingen fradrag for næringsutgift. I. R.C. § 421 (a). Medarbeider er kun ansvarlig for skatt når aksjene på aksjer ervervet med opsjonen er solgt, og skatt kan betales med fortjeneste fra salget av aksjen selv. Føderal lov anerkjenner to forskjellige typer kvalifiserte opsjonsplaner: incentiv opsjonsplaner under I. R.C. 422, og planer for ansatteoppkjøp under I. R.C. 423. Hvis en opsjonsplan ikke oppfyller kravene til en hvilken som helst type kvalifisert plan, sies det å være en ikke-godkjent plan. Aksjeopsjoner gitt under en slik plan er behandlet som inntekt til arbeidstakeren, og en tilsvarende fradrag for næringsutgift er tillatt for arbeidsgiveren. Disse reglene trer i kraft når opsjonen gis dersom verdien av opsjonen lett kan bestemmes ellers, trer de i kraft når opsjonen utøves. I. R.C. Seksjon 83 Amelia Legutki, Mertens lov om føderal inntektsskatt 6.01 (Westlaw 2006) i det følgende Mertens. Når en aksje på aksje oppkjøpt med aksjeopsjon selges, innregner medarbeider inntekt som er lik salgspris minus hans eller hennes grunnlag i aksjene. Dersom aksjeopsjonsplanen var kvalifisert, er medarbeidergrunnlaget beløpet betalt under opsjonen. Hvis planen var ukvalifisert, er medarbeidergrunnlaget det betalte beløpet, pluss eventuelle tidligere inntektsførte inntekter, verdien av opsjonen når den ble tildelt. Hvis opsjonen ble holdt for en minimumsperiode, beskattes inntekten til kursgevinster, ellers blir den beskattet til normale skattesatser. Mertens seksjon 6.01. Federal Securities Law Likeledes som den enkleste metoden for å gjennomføre utsatt fordeling av opsjoner er direkte tildeling av ytelser gjennom en QDRO, er den enkleste metoden for å gjennomføre utsatt fordeling av opsjoner direkte overføringer av opsjonene selv. Som alle børsnoterte verdipapirer er aksjeopsjoner regulert av Securities and Exchange Commission (SEC). Før 1996 forbød tidligere SEC-regel 16b-3 en eventuell direkte overføring av aksjeopsjoner. Årlig gjennomgang av Federal Securities Regulation, 52 Bus. Lov. 759, 766 (1997). Dermed var direkte oppgave ikke en lovlig metode for å gjennomføre en delstatsrettdeling av ekteskapelig eiendom. I 1996 revurderte SEC regel 16b-3 for å fjerne forbudet mot direkte overføring. 17 C. F.R. Seksjon 240.16b-3 (Westlaw 2006). Det vedtok også regel 16a-12, 17 C. F.R. 240.16a-12 (Westlaw 2006), som forutsetter at enkelte overføringer som oppfyller ERISA-definisjonen av en DRO (kvalifisert eller på annen måte) ikke må rapporteres. Hvis en uttrykkelig regel bestemmer at direkte overføringer ikke behøver å bli rapportert, er disse overføringene åpenbart ikke lenger sperret av SEC. Således, forbud mot verdipapirer etter 1996 forbyr ikke direkte tildeling av aksjeopsjoner. Hvis aksjeopsjoner ble regulert av ERISA, ville føderal lov kreve at planadministratorer tillater direkte overføring av aksjeopsjoner ved hjelp av QDROs. Men opsjonsplaner er tydeligvis ikke innenfor ERISA. ERISA gjelder kun for ytelsesplaner, som er delt inn i velferdsplaner og pensjonsordninger. 29 U. S.C. 1002 (3) (Westlaw 2006). Et aksjeselskap er ikke en ytelse som bare skal betales ved pensjonering, men en opsjonsplan er ikke pensjonsordning. Definisjonen av velferdsplaner omfatter planer som skal gi medisinsk, kirurgisk eller sykehus omsorg eller fordeler, eller fordeler i tilfelle sykdom, ulykke, funksjonshemming, død eller arbeidsledighet, eller feriefordeler, lærling eller andre treningsprogrammer eller barnehager , stipendfond eller forbetalt juridisk tjeneste, 29 USC 1002 (1) (A) en liste som utvetydig utelukker aksjeopsjoner. Medarbeidsplaner for ansatte er vanligvis ikke dekket under lov om arbeidstakers pensjonsinntekter (ERISA), da de ikke regnes som velferds - eller pensjonsordninger. Matthew T. Bodie, Aligning Incentives With Equity: Medarbeidsopsjoner og Regel 10b-5, 88 Iowa L. Rev 539, 547 (2003). Se generelt Oatway v. American International Group, Inc. 325 F.3d 184, 187 (3d. Cir. 2003) (de fleste domstoler har ensartet fast at en incentiv opsjonsplan ikke er en ERISA-plan med henvisning til sakene). Dermed gjelder ikke QDRO-bestemmelsene i ERISA for opsjonsplaner. Federal Tax Law Man kan tro at SECs beslutning om å tolerere skilsmisselaterte overføringer ville gjøre slike overføringer tillatt. Dessverre er SEC bare en av de føderale byråene med makt til å begrense skilsmisse-relaterte overføringer. IRS, og føderal skattelov generelt, fortsetter å gjøre direkte overføring vanskelig. Kjernen til problemet er i kravene til de to ulike former for kvalifiserte opsjonsplaner. Kravene til en incentiv opsjonsplan gir: (b) Incitamentsaksjeopsjon. Med hensyn til denne delen betyr begrepet insentivopsjonsopsjon et opsjon gitt til en person av en eller annen grunn knyttet til hans ansettelse av et selskap, dersom det er gitt av arbeidsgiverforetaket eller dets morselskap eller datterselskap, å kjøpe aksjer av noen av disse selskapene , men bare hvis (5) et slikt valg av vilkårene ikke er overførbart av en slik person, annet enn ved vilje eller loven om nedstigning og distribusjon, og utøves i løpet av hans levetid bare av ham. I. R.C. Seksjon 422 (b) (5) (vektlegging lagt til). Kravene til en kjøpsplan for arbeidstakere gir: (b) Anskaffelsesplan for ansatte. Med hensyn til denne delen betyr begrepet ordinære aksjekjøpsplan en plan som oppfyller følgende krav. (9) i henhold til planen, er dette alternativet ikke overførbart av en slik person, ellers enn ved vilje eller loven om nedstigning og fordeling, og kan kun utøves av ham i løpet av hans levetid. I. R.C. 423 (b) (9) (vektlegging lagt til). Således gir begge former for kvalifiserte opsjonsplaner at enhver aksjeopsjon som utdeles kun kan utøves av den ansatte. Det er ikke noe unntak som tillater trening av en ektefelle, nåtid eller tidligere. Det bør understrekes at ingen av de ovennevnte vedtektene helt forhindrer en opsjonsplan fra å tillate overføring av aksjeopsjoner. De føderale domstolene har nektet å tolke enten vedtekter for å forhindre overføring helt, på samme måte som forsendelsen av ERISA. F. eks DeNadai mot Preferred Capital Markets, Inc. 272 B. R. 21, 40 (D. Mass. 2001) (DeNadai unnlater å peke på noen bevis på at kongressen hadde til hensikt at IRC 422 (b) (5) skulle tjene som et generelt fritak fra kreditorprosessen). Dette avslaget er sterkt i samsvar med at slike overføringer er implicit tillatt i henhold til SEC regel 16a-12. Effekten av Sub Scetion 422 (b) (5) og 423 (b) (9) er ikke å forby direkte overføringer under en DRO, men heller å endre skattebehandlingen av opsjoner som overføres. Det er svært ønskelig for ansatte at aksjeopsjoner tildelt under en kvalifisert plan beskattes under de særskilte regler som er fastsatt i § 421 (a). Ovennevnte språk foreslår, at et valg som utøves av en ikke-arbeidsmessig, mister den gunstige skattebehandling det ellers ville ha. Det ville bli beskattet som inntekt når det ble mottatt eller utøvet, ikke når aksjene av aksjekjøp ble solgt. Hvis en plan allerede er ukvalifisert, gjelder ikke vilkårene i underavsnitt 422 og 423 til å begynne med, og det er tilsynelatende ingen grunn til at føderal skattelov ville kreve eller til og med foreslå at alternativene ikke kan overføres. Inntektsregler 2002-22 Bekymringer knyttet til skattebehandling av aksjeopsjoner direkte overført fra en ektefelle til den andre ble styrket av IRS-avgjørelsen i Rev. Rul. 2002-22, 2002-1 C. B. 849. Denne avgjørelsen fokuserte hovedsakelig på om direkte overføringer av aksjeopsjoner er skattepliktig. Den generelle regelen er at skilsmisse-relaterte overføringer generelt ikke er en slik begivenhet, I. R.C. 1041, men IRS hadde tidligere gjort uformelle uttalelser om at det kunne forsøke å hevde at overføring av aksjeopsjoner var på en eller annen måte utenfor 1041. Rev. Rul. 2002-22 avviker fra disse forslagene, og utgjør en innrømmelse fra IRS om at de generelle prinsippene i § 1041 gjelder. Men herskelen kommer lastet med forbehold og kvalifikasjoner. Den samlede effekten av kvalifikasjonene er å fjerne en betydelig del av den praktiske fordelen ved opptaket. Faktormønsteret rettet opp i herskingen, oppsto ved en skilsmisse-relatert overføring av aksjeopsjoner tildelt under en ikke-godkjent plan. Tjenesten hevdet at § 1041 søkte: Begrepet eiendom er ikke definert i § 1041. Det er imidlertid ingen indikasjon på at Kongressen hadde til hensikt å ha en begrenset mening i løpet av 1041. Tvert imot viste kongressen at 1041 bør gjelde stort for overføringer av many types of property, including those that involve a right to receive ordinary income that has accrued in an economic sense (such as interests in trusts and annuities). Id. at 1491. Accordingly, stock options and unfunded deferred compensation rights may constitute property within the meaning of 1041. The greater problem for the taxpayers was not the applicability of Section 1041, but rather the common-law assignment-of-income doctrine. Under that doctrine, income is ordinarily taxed to the person who earns it, and that the incidence of income taxation may not be shifted by anticipatory assignments. Id. See generally Lucas v. Earl, 281 U. S. 111 (1930). If the doctrine applied, the husband would be liable for the entire tax due, regardless of the anticipatory assignment to the wife. But the assignment-of-income concept is fundamentally incompatible with Section 1041, which was intended to allow unlimited tax-free transfers of property between spouses incident to divorce: Applying the assignment of income doctrine in divorce cases to tax the transferor spouse when the transferee spouse ultimately receives income from the property transferred in the divorce would frustrate the purpose of Section 1041 with respect to divorcing spouses. That tax treatment would impose substantial burdens on marital property settlements involving such property and thwart the purpose of allowing divorcing spouses to sever their ownership interests in property with as little tax intrusion as possible. Further, there is no indication that Congress intended 1041 to alter the principle established in the pre-1041 cases such as Meisner that the application of the assignment of income doctrine generally is inappropriate in the context of divorce. Rev. Rul. 2002-22. The Service therefore ruled that nonqualified options could be transferred between divorcing spouses without any change in tax consequences. The problem with Rev. Rul. 2002-22 began when the Service departed from the facts presented and addressed qualified stock options: The same conclusion would apply in a case in which an employee transfers a statutory stock option (such as those governed by Section 422 or 423(b)) contrary to its terms to a spouse or former spouse in connection with divorce. The option would be disqualified as a statutory stock option, see Sub Section 422(b)(5) and 423(b)(9), and treated in the same manner as other nonstatutory stock options. Section 424(c)(4), which provides that a Section 1041(a) transfer of stock acquired on the exercise of a statutory stock option is not a disqualifying disposition, does not apply to a transfer of the stock option. See H. R. Rep. No. 795, 100th Cong. 2d Sess. 378 (1988) (noting that the purpose of the amendment made to Section 424(c) is to clarify that the transfer of stock acquired pursuant to the exercise of an incentive stock option between spouses or incident to divorce is tax free). Id. (emphasis added). Thus, the Service expressly confirmed that a qualified option becomes a nonqualified stock option when transferred by a DRO, because Sub Section 422(b)(5) and 423(b)(9) (both quoted previously in this article) expressly forbid any transfer of a qualified stock option, even one made incident to divorce. This conclusion is not changed by Section 1041, which provides that transfers incident to divorce are not taxable events, because the problem is not that the transfer itself is taxable. The problem is that the transfer strips the option of the preferential tax treatment given to qualified options, because Sub Section 422(b)(5) and 423(b)(9) make absolute nontransferability a condition upon qualified status. As a result, while Rev. Rul. 2002-22 benefits holders of nonqualified options, it provides very cold comfort to holders of qualified options. Moreover, the Service added a second troublesome condition to its ruling: This ruling does not apply to transfers of property between spouses other than in connection with divorce. This ruling also does not apply to transfers of nonstatutory stock options, unfunded deferred compensation rights, or other future income rights to the extent such options or rights are unvested at the time of transfer or to the extent that the transferors rights to such income are subject to substantial contingencies at the time of the transfer. See Kochansky v. Commissioner, 92 F.3d 957 (9th Cir. 1996). Id. (emphasis added). On its face, therefore, the ruling applies only to vested stock options. It is very possible that the Service might attempt to apply different rules when unvested stock options are transferred. Moreover, the nature of those different rules is logically suggested by the case cited, Kochansky v. Commissioner, 92 F.3d 957 (9th Cir. 1996), which held under the assignment-of-income doctrine that an attorney was liable for all tax due on a contingent fee, even though part of the fee had been assigned to his spouse pursuant to divorce. In short, the Service is holding the door open for arguing that the employee must pay all tax due upon an unvested stock option, regardless of any deferred distribution to a former spouse. See David S. Rosettenstein, Options on Divorce: Taxation, Compensation Accountability, and the Need to Look for Holistic Solutions, 37 Fam. L. Q. 203, 207 n.13 (2003) (It is not clear what purpose the reference to Kochansky serves if it is not to leave the door open to an assignment of income analysis, however inappropriate that analysis may be) see also id. at 207 n.19 (The ruling would seem to reserve the Services ability to adopt an assignment of income analysis to any unvested options transferred to the non-employee spouse). Moreover, it is also worth noting that the central issue in Kochansky, the effect of the wifes community property rights on the result, was not addressed because it was not preserved in the court below. That procedural ruling fundamentally limits the precedential value of Kochansky, for it is very possible that the result would have been different if the issue had been preserved. Indeed, the Service itself admits earlier in Rev. Rul. 2002-22 that the application of the assignment of income doctrine generally is inappropriate in the context of divorce. By citing Kochansky in spite of these points, the Service undercuts the power of its own admission that the assignment-of-income doctrine is inconsistent with the policy behind Section 1041, and leaves reasonable taxpayers with no way to predict the tax consequences of a very desirable method of division the direct transfer of unvested qualified stock options from one spouse to the other incident to divorce. What is doubly frustrating is that a fair resolution of the entire issue should not be overly difficult. As a court-created rule, the assignment-of-income doctrine is clearly secondary to Section 1041. That statute requires, implicitly if not explicitly, that transfers of property incident to divorce trigger no adverse federal tax consequences. There is no basis for applying the assignment-of-income doctrine to any divorce-related transfer, regardless of whether the options at issue are vested or unvested. For exactly the same reason, it is wrong to allow divorce-related transfers of any stock option to result in loss of qualified status. Whatever Congress had in mind when enacting Sub Section 422(b)(5) and 423(b)(9), it did not intend those sections to apply to divorce-related transfers. The consistent trend in all areas of federal tax and securities law over the past 20 years has been to allow divorce-related transfers with no greater tax consequences than would have been present if divorce had not occurred. The statutes admittedly do not contain any express exception for divorce-related transfers, and there may be some merit to the argument that the remedy must be statutory. But that fact does not make reform any less necessary. I. R.C. Sub Section 422(b)(5) and 423(b)(9) should be amended to permit divorce-related transfers of stock options without loss of qualified status. Stock options also represent a contract, and thus fall within the ambit of state common law. Bodie, supra, 88 Iowa L. Rev. at 547. State law applying to stock options is not superseded by ERISA, for as noted previously, ERISA does not apply to stock option plans. Since the distinction between qualified and nonqualified plans is purely a matter of income tax law qualified plans are eligible for more favorable tax treatment the qualified or nonqualified status of the plan has no effect upon state law. State court opinions dividing stock options have frequently observed that the great majority of all stock option plans prohibit direct assignment. See Jensen v. Jensen, 824 So. 2d 315, 321 (Fla. 1st Dist. Ct. App. 2002) (Both expert witnesses in this case testified that the unvested stock options could be neither valued nor transferred) Otley v. Otley, 147 Md. App. 540, 557, 810 A.2d 1, 11 (2002) (The difficulty of establishing a present value and the fact that the options themselves are usually not divisible or transferable make the deferred distribution approach desirable) Fisher v. Fisher, 564 Pa. 586, 593, 769 A.2d 1165, 1170 (2001). Nothing in federal law requires that state courts enforce prohibitions on assignment. The issue is therefore purely one of state contract law. While there are no reported state court cases discussing restrictions on the transfer of stock options, there are reported cases discussing contractual restriction on the transfer of actual shares of stock. The general rule is that these restrictions are binding, but that they are narrowly construed. For example, a restriction upon voluntary transfer, or even upon transfer generally, does not apply to involuntary transfer: We hold that a transfer of stock ordered by the court in a marriage dissolution proceeding is an involuntary transfer not prohibited under a corporations general restriction against transfers unless the restriction expressly prohibits involuntary transfers. Ordinarily, for drafting purposes, we think use of the phrase involuntary transfers would be deemed to encompass divorce court transfers. No such phrase was used here, however and the general language is inadequate to prohibit the courts transfer of the F-L stock. Castonguay v. Castonguay, 306 N. W.2d 143, 146 (Minn. 1981). The agreement requires a shareholder who wishes to sell, assign, encumber or otherwise dispose of the corporations stock other than as expressly provided for in the agreement to obtain the written consent of the other shareholders. The agreement contains no express provision regarding the interspousal transfer of shares incident to equitable distribution. The spouse has neither joined in the agreement nor has she waived her interest in the stock. We are not prepared to cut off the marital interest of a spouse under these circumstances. We hold that, under the rule of strict construction, a restriction on the transfer of stock does not apply to interspousal transfers of stock which is marital property absent an express provision prohibiting such transfers. Bryan-Barber Realty, Inc. v. Fryar, 120 N. C. App. 178, 181-82, 461 S. E.2d 29, 31-32 (1995) see also In re Marriage of Devick, 315 Ill. App. 3d 908, 920, 735 N. E.2d 153, 162 (2000) (Strictly construing the restrictive provision of the affiliate agreements, we determine that the restriction is applicable only to voluntary transfers and not to transfers by operation of law, such as by court order). The reasoning of these cases is similar to the reasoning of the federal district court in DeNadai v. Preferred Capital Markets, Inc. 272 B. R. 21 (D. Mass. 2001), which held that the tax law transfer restriction in I. R.C. Section 422(b)(5) did not prevent involuntary assignment to creditors. One fact not considered in some of the stock transfer cases is the presence of a bona fide reason to limit transferability. If the IRS continues to take the position that any transfer of stock options under a qualified plan destroys the qualified status of the option transferred, there is a good reason for most plans to limit transfers. Federal tax law on this point is unfortunate, but it must be lived with until it changes. But even this situation is not unknown in the state court cases. In McGinnis v. McGinnis, 920 S. W.2d 68 (Ky. Ct. App. 1995), a shareholders agreement provided that if any person obtains an attachment or other legal or equitable interest in any of the Shares owned by an employee, the corporation would have an option to purchase those shares. Id. at 75. The court held that this provision did not on its face absolutely prevent a divorce-related transfer. It noted, however, that the practical result of such a transfer might be the involuntary sale of the very asset being transferred, and suggested that the court and the parties must live with this fact. By similar reasoning, it seems likely that a state court would not be deterred from dividing stock options by the mere fact that the shares so transferred might lose their qualified status. It also seems likely, however, that the court would first give the parties every opportunity to agree upon a method of transfer which preserves the tax advantages of qualified status. V. OTHER METHODS FOR DIVIDING STOCK OPTIONS While federal law now permits direct transfer of stock options in at least some cases, direct transfer may cause prohibitively adverse tax consequences, and it may not be in the best interests of the parties for other reasons. Since direct transfer was not permitted at all before 1996, there is a reasonable body of case law discussing other division methods. On the facts of specific cases, these methods may reach results which are equal or even superior to the results of a direct transfer. Deferred Distribution of Profits The most common method for dividing stock options in actual practice is a deferred distribution of the profits. Under this method, the court determines the nonowning spouses interest in each set of options. It then orders the owning spouse to pay the nonowning spouse the stated percentage of all profits traceable to exercise of the option. It will normally be necessary to direct the owning spouse to withhold taxes from the payment, or otherwise adjust the parties rights to reflect the fact that the IRS will assess the relevant tax consequences entirely against the owning spouse. For cases making a deferred distribution of the profits of stock options, see In re Marriage of Frederick, 218 Ill. App. 3d 533, 578 N. E.2d 612 (1991) Frankel v. Frankel, 165 Md. App. 553, 585, 886 A.2d 136, 155 (2005) Otley v. Otley, 147 Md. App. 540, 559-60, 810 A.2d 1, 12 (2002) (The benefit subject to distribution, as we stated in Green and repeated earlier in this opinion, is the profit) Green v. Green, 64 Md. App. 122, 494 A.2d 721 (1985) Smith v. Smith, 682 S. W.2d 834 (Mo. Ct. App. 1984), overruled on other grounds, Gehm v. Gehm, 707 S. W.2d 491 (Mo. Ct. App. 1986) Fisher v. Fisher, 564 Pa. 586, 591, 769 A.2d 1165, 1169 (2001) (over a dissent which would give the nonowning spouse more control over when the options are exercised) and Chen v. Chen, 142 Wis. 2d 7, 15, 416 N. W.2d 661, 664 (Ct. App. 1987) (The trial court determined a percentage. and divided the profit from the stock option contracts accordingly). Deferred distribution of the profits works best when the parties expect to exercise the option within a fairly short period of time after it vests, and to sell the stock as soon as the option is exercised. If no limits are placed upon when the option will be exercised or when the resulting stock can be sold, the owning spouse could delay the exercise or sale longer than the nonowning spouse desires, or could exercise the option or sell the stock sooner than the nonowning spouse prefers. Because this method gives the nonowning spouse little control over the option and the resulting stock, it tends to work best when the owning spouse has superior financial expertise, and the nonowning spouse trusts the owning spouse to make a good decision in the financial interests of both parties. Since the parties are sharing the profit from each option, the owning spouse has a natural incentive to maximize both spouses profits, so long as the owning spouse can be trusted to behave in an economically rational manner. Another common method for dividing stock options is to make the nonowning spouse an equitable owner of a portion of the options. This method is normally implemented by directing the owning spouse to set aside a certain number of options for the benefit of the nonowning spouse. These options cannot be exercised by the owning spouse alone. Rather, the owning spouse is ordered to exercise these options only when requested to do so in writing by the nonowning spouse. The resulting stock can be either sold immediately, or promptly transferred to the nonowning spouse. It will ordinarily be necessary to have the nonowning spouse make a separate payment to hold the owning spouse harmless from tax consequences, as the owning spouse may be liable to the IRS for taxes on the nonowning spouses shares. In situations in which actual transfer of the options is not possible or is otherwise inadvisable, this method provides a reasonably close approximation of the same end result. For cases awarding equitable ownership of certain options to the nonowning spouse, see Keff v. Keff, 757 So. 2d 450 (Ala. Civ. App. 2000), and Callahan v. Callahan, 142 N. J. Super. 325, 361 A.2d 561 (Ch. Div. 1976). See also In re Marriage of Valence, 147 N. H. 663, 669, 798 A.2d 35, 39 (2002) (directing husband to exercise options as soon as possible, except that he could hold the options for the minimum period necessary to obtain favorable tax treatment, but allowing the wife to consent otherwise in writing, so that she could effectively make independent decisions). It may be possible to mix both the deferred division of profits and the equitable ownership approaches: The trial court ruled that the husband could exercise the options and then sell any or all of his shares if and when the options vest. If so, the judge determined that the husband must share with the wife one-half of the net gain (i. e. the gross proceeds less the purchase price and less the tax consequences to the husband) from the sale. If the husband decides not to exercise his vested options, the judge ordered that the husband notify the wife of his decision and allow her to exercise her share of the options through him. The wife would then be responsible for the tax consequences resulting from the sale of the shares. Baccanti v. Morton, 434 Mass. 787, 802, 752 N. E.2d 718, 731 (2001). Thus, the husband had the right to exercise the options and sell the stock immediately upon vesting, paying the wife her share of the profit. If he declined to exercise the options or sell the stock immediately, he was required to hold the stock for the wifes benefit, allowing her to exercise and sell her share of the options as she desired. The equitable ownership method suffers from most of the same advantages and disadvantages as a direct transfer. It gives the nonowning spouse control over when to exercise options and sell stock, which is a powerful benefit when both spouses are equally able to make good investment decisions. It limits the owning spouses ability to commit financial misconduct, although not as much as direct transfer, because the nonowning spouse still bears the risk that the owning spouse will disregard instructions. The greatest limitation is again the fact that some nonowning spouses will not have the financial skills to make good investment decisions, and will not in the press of other matters be sufficiently motivated to seek expert assistance. The ultimate form of equitable ownership is of course division in kind. Several state court decisions have stated that such division is preferable in situations in which it is permitted by the employer. See In re Marriage of Valence, 147 N. H. 663, 669, 798 A.2d 35, 39 (2002) Fisher v. Fisher, 564 Pa. 586, 593-94, 769 A.2d 1165, 1170 (2001). But both cases noted that transfer was not permitted on the facts. There may be some concern on the part of the courts that equitable ownership, short of an actual transfer of the stock options, may be too difficult to implement. In Fisher, for example, after holding that a direct transfer was preferable but impossible, the court ordered the direct distribution of profits, apparently out of concern that allowing the wife more choice regarding the exercise of the options would unduly limit the husbands rights. But the husbands rights would surely have been even more limited by a direct transfer, and the court held that such a transfer would be favored, if permitted by the plan. Another possibility is that the court was concerned that equitable ownership would be an administrative burden to the husband, who would be responsible for exercising the wifes stock options when requested to do so. But this burden must be balanced against the benefit of giving the wife control over when her share of the options is exercised. A constructive trust is not really an independent method for dividing stock options, but rather a useful device for facilitating enforcement of either deferred distribution of profits or equitable ownership. By providing that the owning spouse hold certain stock options in trust for the nonowning spouse (under equitable ownership) or for the benefit of both parties (under deferred distribution of profits), an order or agreement imposes upon the owning spouse a familiar set of duties. As a trustee, the owning spouse must use reasonable care to manage the options held in trust, perhaps even using the care that a prudent investor would use with his or her own property. There is also a developed body of law on trustee misconduct which can be invoked in the event that the owning spouse acts negligently or dishonestly. For cases expressly approving a constructive trust, see Jensen v. Jensen, 824 So. 2d 315, 321 (Fla. 1st Dist. Ct. App. 2002), and Callahan v. Callahan, 142 N. J. Super. 325, 361 A.2d 561 (Ch. Div. 1976). See also Banning v. Banning, 1996 WL 354930 (Ohio Ct. App. 1996) (trust permissible but not required). Constructive trust tends to work best with deferred distribution of profits, where the owning spouse is expected to use his or her best judgment for the benefit of both parties. Under equitable ownership, the owning spouse is required only to follow the nonowning spouses instructions, not to use independent judgment, and it is important to draft any constructive trust language with this limitation in mind. For a good example of language which clearly imposes no duty of independent judgment in making decisions, see Callahan, 142 N. J. Super. at 330-31, 361 A.2d at 564 (He shall exercise her share of the options only at her direction). Where a constructive trust is ordered, the trial court normally retains jurisdiction to supervise its implementation. See Jensen v. Jensen, 824 So. 2d 315, 321 (Fla. 1st Dist. Ct. App. 2002) (The trial court imposed a constructive trust upon appellant to keep half of the options for appellees benefit, expressly reserving jurisdiction to enforce the provisions of the trust). Indeed, continued supervision is generally necessary even where a constructive trust is not expressly ordered: Unreasonable or spiteful spouses are not altogether unknown to trial courts charged with adjudicating the multifarious issues arising under the divorce code. The court of common pleas will have jurisdiction over the equitable distribution of the Fishers marital assets until all of the assets have been distributed we have already determined that the stock options or their value cannot be distributed at the present time. Mrs. Fisher will be able, so long as options acquired during her marriage may yet be exercised, to petition the court if she has evidence that Mr. Fisher has violated 23 Pa. C.S. 3102(a)(6) (policy of effectuating economic justice between parties who are divorced) or otherwise deprived her, under principles of equity, of assets she is entitled to receive. Fisher v. Fisher, 564 Pa. 586, 593-94, 769 A.2d 1165, 1170 (2001). Tax Consequences Regardless of whether the court defers distribution of profits or provides for actual equitable ownership of options, the court must include a separate provision accounting for tax consequences. If the options themselves are not actually transferred, all of the tax consequences will be due to the owning spouse. That spouse is therefore entitled to withhold from any payment to the nonowning spouse the taxes due on the nonowning spouses share of the options. See Fountain v. Fountain, 148 N. C. App. 329, 340, 559 S. E.2d 25, 33 (2002) (court may choose to place conditions on the distribution, i. e. require. non-owner spouse to save owner spouse harmless from any tax liability incurred as a consequence of purchase) In re Marriage of Taraghi, 159 Or. App. 480, 494, 977 P.2d 453, 461 (1999) (trial court properly authorized husband to withhold taxes a sale of the stock upon exercise of the options is contemplated and husband will be taxed on the entire capital gain). Immediate offsets of stock options have been very rare in the reported cases. The fundamental problem is that an immediate offset requires a determination of the present value, and the present value of stock options is extraordinarily speculative. Indeed, it is often so speculative that the present value simply cannot be computed. See Jensen v. Jensen, 824 So. 2d 315, 321 (Fla. 1st Dist. Ct. App. 2002) (Both expert witnesses in this case testified that the unvested stock options could be neither valued nor transferred) In re Marriage of Frederick, 218 Ill. App. 3d 533, 541, 578 N. E.2d 612, 619 (1991) (The options could not be valued until such time as they were exercised) In re Marriage of Valence, 147 N. H. 663, 669, 798 A.2d 35, 39 (2002) (Unvested stock options have no present value) Fisher v. Fisher, 564 Pa. 586, 591, 769 A.2d 1165, 1169 (2001) (It is impossible to ascribe a meaningful value to the unvested stock options, primarily because it is absolutely impossible to predict with reliability what any stock will be worth on any future date). If the options are vested and there is a steady and stable market for the stock, it may be possible to reach a present value which both spouses can live with. If neither spouse is willing to accept the risk that future stock prices will not turn out as expected and this is a significant risk in the majority of all fact situations then it is necessary to use some form of deferred distribution. Some courts have avoided the need to predict future stock prices by using the value of the stock at the time of divorce, minus the strike price for the option. See Richardson v. Richardson, 280 Ark. 498, 659 S. W.2d 510 (1983) Wendt v. Wendt, 1998 WL 161165 (Conn. Super. Ct. 1998), judgment affd, 59 Conn. App. 656, 757 A.2d 1225 (2000) Knotts v. Knotts, 693 N. E.2d 962 (Ind. Ct. App. 1998) Fountain v. Fountain, 148 N. C. App. 329, 559 S. E.2d 25 (2002) Banning v. Banning, 1996 WL 354930 (Ohio Ct. App. 1996) Maritato v. Maritato, 275 Wis. 2d 252, 685 N. W.2d 379, 385 (Ct. App. 2004) (option has no value if market value is less than exercise price on date of valuation). The problem with this approach is that it depends too much upon short-term market fluctuations. For example, the same stock options might be worthless when market prices are at a low point (e. g. late 2001) and very valuable when the market is at a high point (e. g. late 1998). The better approach, and the majority rule, is to divide the profit made at the time when the option is exercised, using a coverture fraction to exclude value attributable to postdivorce efforts. One case makes an immediate offset using a valuation computed by an expert using the BlackScholes valuation model. Davidson v. Davidson, 254 Neb. 656, 578 N. W.2d 848 (1998). This model, which is based upon an entire series of factors, produces a better value for stock options than is obtained by subtracting the strike price from the market price on the date of valuation. But the method is not easily applied, and any value reached remains highly speculative. See generally Wendt Chammah v. Chammah, 1997 WL 414404 (Conn. Super. Ct. 1997) (both criticizing the BlackScholes method) see also Fountain (trial court had discretion to reject BlackScholes on the facts, as no specific valuation method is required not criticizing the method itself). A clear majority of the cases use some form of deferred distribution. Federal law clearly does not prohibit divorce-related transfers of stock options. Provisions prohibiting transfer are nevertheless common, because they are conditioned upon optimal tax treatment. But the only federal case to consider the issue, DeNadai, rejected the argument that the tax statutes are antiassignment provisions. ERISAs more express antiassignment and QDRO provisions are not relevant to the issue, as stock option plans are clearly outside ERISA. Nontransferability provisions included in stock option plans for tax reasons are enforceable under state law. But they will be construed very strictly, and they will not bind a divorce court unless their language is very clear. At a minimum, they probably must apply to involuntary transfers, and they might have to mention divorce-related transfers specifically. While it may be possible to force the employer to accept a direct transfer order in individual cases, this should be a remedy of last resort for qualified stock option plans. The IRS has clearly taken the position in Rev. Rul. 2002-22 that any direct transfer destroys the qualified status of the share so transferred, resulting in adverse tax treatment. There is also a clear possibility that the IRS will raise unforeseeable assignment-of-income doctrine arguments in response to direct transfers of unvested options. Until tax law is more settled, the direct transfer of qualified stock options poses significant tax risks. For vested nonqualified options, Rev. Rul. 2002-22 clearly opens the door to transfer without additional adverse side effects. Loss of favorable tax treatment is not an issue in this setting, as there is no such treatment to lose. Where state law permits, the direct transfer of nonqualified vested options may be a useful method of division. Even nonqualified options, however, are still risky to divide by direct transfer when they are unvested. Rev. Rul. 2002-22 clearly falls short of accepting that 1041 overrules the assignment-of-income doctrine in the context of unvested options. Since commentators have generally rejected the Services position on this point, it is hard to know exactly what arguments the Service would make, and there is a risk that individual transfers will become expensive test laboratories for new tax law theories. All of the tax law problems can be avoided to some extent by appropriate hold-harmless provisions in private settlement agreements. The problem is that there is no way to determine in advance the amount at issue (or the amount of attorneys fees necessary to fight the IRS to determine the amount at issue). At the very least, the extent of any award will have to be reduced to reflect the transferors deferred liability, assuming we have even the vaguest notion of what that might amount to. Rosettenstein, supra, 37 Fam. L. Q. at 207. To the great majority of litigants who prefer to avoid income tax quandaries, the clear message is to avoid any direct transfer of qualified stock options incident to divorce. Finally, as Rosettenstein notes, even if direct transfer is permitted and not accompanied by burdensome tax consequences, it should not immediately be assumed that direct transfer is necessarily in the interest of the nonowning spouse. Unlike retirement benefits, stock options generate maximum value only if they are competently managed by the holder. The option must be converted into stock at the right time, and the stock itself must be sold at the right time. In many situations, the employee spouse may have a better ability to identify the right time, so that the nonowning spouse may actually do better to receive only a share of the profits and not actual ownership of the options. Also relevant are the spouses personal tolerances for investment risk, their willingness to adopt tax law positions which might be challenged by the IRS, and the degree to which each trusts the other to manage a jointly held asset for mutual benefit. When all of these factors are considered, direct transfer may not always be the best division method, even in situations in which it is legally permitted. The state court cases generally prefer direct transfer as a division method wherever possible on the facts. Most of the cases find, however, that direct transfer is not permitted by the plan. The method most often used to divide stock options is a deferred distribution of profits. The second most common method is an immediate offset based upon the difference between the market value and the option strike price on the date of valuation. This method is overly simplistic, and tends to reach extreme results when market conditions are unusually high or low. A better method could be reached by relying less upon immediate market conditions, but any attempt to reduce stock options to present value is inherently speculative. Deferred distribution is clearly the better division method. A clear majority of the deferred distribution cases make a distribution of profits rather than awarding equitable ownership. This point makes an interesting contrast with the equally clear tendency to favor direct transfer where that is a feasible option on the facts. Minimizing the burden upon the owning spouse is clearly a very important factor the courts are consistently favoring division methods which limit postdivorce connections between divorcing spouses. The result is to leave the owning spouse with complete control over when the options are exercised, subject only to the general supervisory jurisdiction of the court to avoid clear instances of misconduct. Whether this approach avoids litigation will ultimately depend upon the behavior of owning spouses. If owning spouses abuse the control which the courts are tending to give them, awards of equitable ownership may become more popular. The Need for Reform State court decisions often suggest that direct transfer of stock options should be the primary method of division when such a transfer is legally permitted. No court or commentator in recent years has suggested any federal or state interest which benefits if divorce-related transfers are forbidden, and the consistent trend in federal law over the past two to three decades has been to allow divorce-related transfers. Federal law should be amended to recognize a QDRO-like device for transferring stock options, and to provide that such transfers do not result in the loss of qualified status for income tax purposes. Questions Call 1-877-770-2270Stock Options in Divorce One question that comes up in divorce cases is whether stock options can be divided between the spouses. The answer is that if the stock options are classified as marital or community property . they can be divided between the spouses. What Are Stock Options Stock options are a form of compensation to an employee. An employer may award stock options as compensation for past, present or future services or as an incentive to remain with the company. A stock option is the right to accept, under certain conditions and within a specified time period, the employers offer to sell its stock at a predetermined price. Characterization Because a stock option is the right to purchase stock at a designated time in the future, stock options granted during the marriage often cannot be exercised until some time after the divorce. The trend is to treat stock options as marital or community property regardless of when the right to exercise the options matures, as long as the options are granted as compensation for services performed during the marriage. In most states, characterization of a stock option as marital or nonmarital property depends on the purpose for which the option was granted and on the time of its acquisition in relation to the marriage. A stock option granted during the marriage as compensation for work performed during the marriage generally is marital property. However, a stock option granted during the marriage for work to be performed after the marriage is the employee spouses separate property. In some states, stock options granted during the marriage are always marital property, regardless of the purpose for which they were granted. Unvested Stock Options Some stock options do not correspond to services performed wholly during the marriage or wholly after the marriage. Some states have concluded that these options have marital as well as non-marital components, and they apportion them between marital assets and nonmarital assets on the basis of when they vest. Other states have adopted a standard rule that applies to all unvested stock options. Some states consider stock options that are not exercisable at the end of a marriage as non-marital property. Other states have decided that stock plans granted during a marriage are wholly marital property. Valuing Unvested Stock Options Valuing unvested stock options is difficult because it is impossible to predict the future value of stock. The Pennsylvania Supreme Court has suggested three possible approaches: A deferred distribution approach, in which the trial court retains jurisdiction to distribute the options after they are exercised An immediate offset approach, in which the trial court establishes a present value for the options and distributes that value in accordance with each partys marital proportion An in kind approach, in which the trial court distributes the options themselves according to each partys marital proportion Evidence of Value Evidence of the value of the stock options must be presented to the trial court. The value is often measured by a pricing model, which takes into account the stock price, the exercise price, the maturity date, the prevailing interest rates, the volatility of the companys stock, and the companys dividend rate. Another acceptable method of valuing options is the intrinsic value method, which determines value by subtracting the option price from the fair market value of the stock. Questions for Your Attorney What are stock options Can I be awarded part of the stock options that my spouse acquired during our marriage What happens to stock options that are for services performed both during and after the marriage Talk to a Divorce attorney
No comments:
Post a Comment